Masse har skjedd, eller burde eg sei at masse har ikkje skjedd.. Eg vett ikkje, e utrolig forvirra idag. Kom hjem igår i tri tidå, hadde vært på reisefot i et døgn, var utsulta og trøtt. Blei henta av tante Rita og kjørt hjem, deiligt. Satte fra meg bagasje og tok turen ner te handlå så eg kunne få meg litt mat. Kjøpte alt eg trengte pluss litt te. Kom inn på det 12 kvadratmeter stora rommet mitt med to bæreposer med mat, satte de fra meg på golvet. Tok ein varme dusj og så la eg meg. Sov i tolv timer og våkna halv fem om nattå. Sulten og tørst. Låg i sengå, sendte smser med Manju og Ninni og spiste ris kjeks og drakk vann. Sånn går det når du reise fra hjem nr ein te hjem nr to og vett ikkje heilt kor du egentlig hørre te henne. Manju og Ninni har vært på den norske ambasaden i Colombo idag. De hadde møte for å få vita om det blir någe visum på Manju eller ei. Litt av grunnen te forvirringen min, eller burde eg sei oppgittheten ved å reisa hjem.


Har hatt tri heilt fantastiske uker nere på Sri Lanka. Va utrolig deiligt å komma hjem. Easy va heilt vidle og ville helst spisa meg opp. Kjempe kjekt å verr med Manju igjen og det ble någen tårer, sjøl om det var bare syv uker siden eg drog. Men ukene gjekk så fort, altfor fort. Føle eg har vært borte i bare någen minutter. Beste dagene var selvfølgelig helgene då Manju hadde fri, men ellers så var morgene super deilige med frokost samen og Easy som gomla ost.


Den andre dagen eg var der tok eg fram sakså og klipte av Easy pelsen hennar. Den va så flokete og det såg ut som hu likte at an falt av. Alt vokse ut igjen. Flerre gjester lurte på om me hadde fått oss ny hund. I tri uker har eg hatt Easy i hælane, og når Øystein og meg har dratt med bilen eller tuk tuken på tur har hu enten grene eller furta stort. Må sei at eg har bare blitt merr glad i hu, hu e babyen vår. Og blir behandla som det og. I tri uker har hu fått lov å ligga oppi sengå vår om dagen når hu sove og hu får så mye oppmerksonhet av alle at hu e den mest bortskjemte hunden på jord. Var trist å reisa fra hu, for hu kan ikkje snakka i telefonen eller komma på besøk.

Manju hadde fått lengre hår, eller burde eg sei større siden det vokse rett oppover. Han var bare ett stort smil og det va eg og. For fyste gang fekk han føla at ungen sparka og han syntes det heile var ganske spennande og rart. Akkurat som meg. Og ungen sparka, det kan eg lova dokkor. Kan bli irriterte i lengeden, han sparka fra han våkne te han sovne, og det e ikkje någe små spark heller.


Dagene gjekk så fort at eg vett ikkje heilt ka tidå har gått med te. Ein ting eg ikkje gjorde var å sola meg, meka at med ein gang eg satt litt i solå så reagerte gutten og begynte å sparka merr frenetisk enn vanlig. Men det blei svømming i det Indiske hav, yatzy speling med mor og far i huset, någen turer te Galle, rumikub og diverse.
I helgene surfa Manju og morgenen, någen ganger hadde me frokost før han drog men for det mesta blei det bare tid te ein te. Var någen ganger for å se på han, men syntes det blei for kjipt. hadde så utrolig lyst te å surfa sjøl. Så møye lyst hadde eg at den eine ittemiddagen tok Øystein og eg ei liten surfe tur. Bølgene var små så eg tenkte at det ikkje kunne skada å prøva. Å ligge på brettet var rart, magen var liksom i veien, og heile balanse punktet hadde endra seg. Fekk någen bra bølger, men eg gjorde det ikkje igjen.


Øystein hadde som alltid problemer med maskinen, alt fra mus te modem te printer osv. Manju prøvde å hjelpa så godt som muligt mens Øystein stressa som bare det kver gang gjekk seg ein tur. Ninni, Manju og meg hadde oss ein shopping tur te Colombo, mest for å kjøpa baby klær. Fyste klærne eg har kjøpt te nurket. Har alltid lurt på kem som kjøpe disse merke skoene te babyer, det har Ninni og lurt på, men me fekk svaret. Bestemødre. Ninni kjøpte et par blåe og kvite puma sko i strl null. Skikkelig kule!
Ellers så kjøpte Ninni seg ein fine topp og et skjørt, mens Manju fant seg to par busker. Turen tok seksten timer, så Ninni var ganske mørbanka de neste dagene.

Nå e møtet med ambasaden ferdig og planen e klar. Begynte å grina med ein gang eg fekk vita det. Manju får innreise visum!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Han må reise te Norge mellom den 10 april og den 10 mai. Kan dokkor tro det?
Når han har komt her så må han innen syv dager søka om oppholdstilatelse her.
Heilt uvirkeligt!!!!!!!!!!!!
E i sjokk, litt sånn vett ikkje heilt ka eg ska gjørr fyst...
JUHU!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!