Lenge siden sist....

Ja nå e det lenge siden eg har skreve någe, og igjen e det at dagene går så fort at eg kan nesten ikkje tro det. Siden sist så har det skjedd en del ting.
Begynne fra begynnelsen.

Var på fest på jobben te Manju. Har vært ein gang før på fest der, men denne gangen var det heilt anderledes. De hadde hatt workshop i ei uka for ein gruppe mennesker, de fleste fra nord.
Workshopen hadde vært utrolig vellykka og alle var fornøyde. Så den siste dagen var det tid for fest og grilling. Manju kom hjem fra jobb med motorsykkel som han hadde fått lånt av jobben og henta meg. Litt nifst å kjøra motorsykkel her nere, alt virke så mye nærmere og fortere enn inne i ein tuk tuk. Men han kjøre fint og turen gjekk veldig bra. Kom fram uten ein skramme. Det fysta så skjedde når me kom fram var at eg blei introdusert for tri fra workshopen, som selvfølgeligt Manju sin kjæreste. Men det kunne de ikkje tro på! Har ennå ikkje heilt forstått koffor det var så vanskeligt å tro... Festen gjekk ganske stille for seg i begynnelsen, og som mange typiske fester her nere så var det ikkje ofte jentene var å se. Utenom de som jobbe med Manju då. Fant ut at resten av jentene var inne på rommene sine og pynta seg og stelte håret. Og det gjorde de for det mesta nesten heile festen. Mens mennene drakk og spise grilla fisk, dansa og sang. Det var innleid gitarist for kvelden og han sang både singhalesiske og tamilske sanger, siden nesten alle fra workshopen var tamiliere. Det så e så fint med sri lankesere e at de fleste kan tekstane på alle sangene som blir spelt og alle synge, klappe og tromme med.
Samma om du synge falskt eller reint som ein lerka, alle stemme i og de fleste synge høyere enn sangeren sjøl. Miss Anne ( Anne e gift, men alle kalle hu miss Anne ) har jobbe flerre år i RRI og e ein utrolige person. Eg har aldri møtt ein person som står sånn på som hu. Ane ikkje kor hu får den kraften fra, hu springe og styre og ordne og fixe for alle og alt og e heilt fantastiske! Mannen hennar e bartender i ein klubb i Colombo og når han e hjemma så dukke han og opp på festene og de har ofte besøk hjemma fra folk som arbeide for RRI eller bare e på besøk. De to guttane dis sprang rundt på festen og hjalp hvis morå fant ut at det trengtes.
På menyen var det grilla fisk, devilled kylling, noodler og te dessert var det is og gele. Det som e at her nere e det ikkje vant med å spisa middag før de drikka alkehol, så middagen drøyde i det lengsta. Jentene hadde spist for lenge siden då guttane inntok måltidet. Innimellom festen var det leker, film blei vist ( Manju hadde filma og redigert fra ukå som var gått ) og diplomer og bilder blei utdelt. Det heila virka som et utrolig vellykka prosjekt. Itte alt var ferdig så rydda me og sa hade te alle og kjørte hjem. Hjemma fant me Øystein sovande i hengekøyå ute og Easy som bjeffa når me nærma oss. Men det e ein heilt aen historie....

Var ute og surfa sist lørdag med Manju og ein engelskmann som bodde her med kjæresten i någen dager. Drog ner te Welligama på ittemiddagen og hadde ein gode surf, heilt te den siste bølgen min der eg datt av brettet og fekk tuppen av brettet inn i øya.
Fekk lettere panikk fordi eg kunne ikkje se når eg kom opp te overflaten og det gjorde så utrolig vondt. Skreik og skreik, men ingen som hørte det. Klarte te slutt å se med det eina øya så pass at eg fekk meg oppå brettet og låg inn te land på ein bølge. Når eg kom opp te guesthouset tok eg håndkledet mitt rundt meg og fekk spurt på is te å ha på. Det dundra og gjorde så utrolig vondt. Tuk tuk sjåføren var der og de andre kom snart te land siden me sko dra tebake. De blei øvegidde over det som hadde skjedd og Manju trøsta meg og eg blei tatt vare på. Øya mitt såg ikkje ut, og turen hjem gjekk med lukka øyne. Resten av kvelden låg eg bare og sov i sengå, orka ikkje å ha øynene oppe. Men ska sei det ikkje tok lange tid før øya blei bra, va någen dager der det gjorde utrolig vondt men nå går det ikkje an å se ein gang. Hadde utrolig flax, spissen traff rett ved siden av pupillen så det kunne ha gått utrolig møye verre.

Øystein har kjøpt seg bil! Ein Hiace Super GL. Om det seie dokkor någe… An ser iallefall bra ut og så lenge Øystein e fornøyde så må an jo verr bra. Har allerede hatt ein del kjøring for gjester her og det e jo bra. Har ansatt ein egen sjåfør som blir tilkalt når det trengs. Det blir ein del henting og dropping te flyplassen og me kan jo bruka an når me ska ein plass. Va litt morsomt, for fyste turen me sko på med den nye bilen blei te ingen suksess. Øystein satte seg inni og sko starta bilen og der finne an ut at batteriet e flatt. Så han måtte finna ut kor batteriet va på sånne biler og så måtte det tas med te sykkelplassen for lading. Det endte med at Manju og meg tok ein tuk tuk for turen me sko på og Øystein, Gunnhild og meg drog dagen ittepå på ein tur. Øystein måtte te Galle for å henta pakkene Cathrine og Gaute hadde sendt. Det var masse kjekt der. Men posten personalet blei litt usikker på krydderet de hadde sendt ner, de syntes det såg ut som canabis.
Og når me sa at det sko brukas te kjøtt så sa han at det kunne canabis brukas te og. Eg prøvde meg på ein spør der eg spurte kossen han viste det, men den tok an ikkje. Det tok ein stund på posten så Gunnhild og meg sto utenfor å såg på livet. Rett utenfor posthuset e det masse småboder der de selge alt og ingenting.
Grønnsakshandlere står rett ved siden av boder som selge klær og andre som bare selge alt du ikkje trenge. Me sto og såg på någen ting ved ein bod då dama ved siden av meg spurte kor møye den eine kammen kosta, på singhalesisk. Tjue rupees svarte selgeren. HU spurte videre pa andre kammer som kosta litt mindre itte kor store de va før hu kjøpte den hu fyst spurte om. Eg spurte Gunnhild om hu trodde selgeren ville sei samme pris te meg hvis eg spurte, nei sa hu. Eg trodde at siden eg stod rett ved siden av dama som kjøpte kammen så ville han sei samme pris, så eg spurte. På engelsk. Femti rupees seie selgeren uten å blunka. Gunnhild og meg lo godt. Sånn e det, kvite må betale turist skatt på alt.....

Kabanaene e ferdige!!!!!!!!!!!!!!!!!! Endelig. Og de ser utrolig fine ut. Det fysta Ninni gjorde når hu kom hjem var å kjøpa tynne dyner te rommene siden de har air condition. Og fine dyne trekk. Ser utrolig kozeligt og ekslusivt ut. Glede meg te å prøva det ut. Men te nå har me hatt utleie på de siden de var ferdige. Og det e jo ein utrolig gode ting!

Gunnhild og Laila e på besøk. To damer fra Norge som me kjenne godt, Gunnhild eie jo det eina rommet her og e i Sri Lanka to ganger i året. Laila e ei vennina som har blitt med någen ganger. Utrolig kozeligt å ha de på besøk. Uheldigvis har Laila vært litt syke den tidå hu har vært her, men nå har hu vært hos den lokale legen og fått tabeletter hu tar og alt ska bli bra. Når de e på besøk så blir det någen turer te byen, bare for å gå eller for at någen av oss må handla någe.
Har alltid kameraet med meg når me går tur, det e så møye rart og kjekt me komme øve når du går her. Når me går inn te byen så går me heller inn te jernbanelinjå og følge den inn te byen, kjekkere enn å gå hovedveien med alle bilane. Rart kor stille og fredeligt det e når du komme litt innforbi i landet. og så grønt. Har ein dag når me gjekk innover te byen så såg me ein lange døde slange som låg på jernbanelinjene, plutselig skreik eg og så Gunnhild, for der låg håvet på den andre sidå og me hadde ikkje sett det. Blei litt skremt ett øyeblikk, men gjekk fort øve. Laila har med seg kulepenner te unger som spør, og det ende jo opp med at alle ungane i landsbyen springe itte oss og rope penn penn penn. Men med unger går det som oftest fint. Verre med menn som stoppe opp og vil gå med oss og spør og grave som bare det. Eller at de rope som små unger for oppmerksomhet... Kan bli litt møye men som oftest e det heilt greit. Kjekt å gå med någen andre, kan verr litt merr turist då og ta flerre bilder. Me går innom makredet og eg kjøpe grønnsaker, så kjøpe me litt frukt og på veien hjem e det alltid någe småsnask å kjøpa. Gunnhild like hoppers som e nesten som ein sprøe tynne pannekaka, hvis du vil så steike de ett egg oppi og. Mens eg like best vaddi, linse kaker som emed masse chilli. Utrolig gode og sterke. De får me kjøpt utenfor vinsjappå ( de selge ikkje akkurat så mye vin, men de kalle utsalget det ) og koste to rupees stykke. Her går det og an å få kjøpt stekte småfisker, kikkert salat, og någe som linge på kringler men som e sterkere og ska vist nok ha god effekt på mannen sine edle deler. Ahangama e ikkje akkurat storbyen, men du finne det mesta og kozeligt å gå og se.
Traff ein morsomme mann som solgte forskjellige ting som folk tygge på, beatfruit og diverse. Han fortjente ett bilde og det e så fine farger på det han selge. Faren te Manju tygge sånt, eg har aldri prøvd og tror eg aldri komme te heller.



Ninni har komt hjem og allerede vært her i ein uka. Når hu var vekke så prøvde me å lufta sofaen og gjørr an reine, så me hadde ikkje sofa så lenge hu var vekke. Når me tok inn madrassene for kvelden så blei de satt opp sånn at Easy hadde seg ein liten hytta å krypa inn i.
Det var ikkje meint sånn, men hu like alt hu kan krypa under. Hu e ein fine ein. Idag så har det regna nesten heile dagen og hu har rest rundt og lekt seg. Akkurat nå så ser hu ikkje så søte ut, men deilige e hu. Eg dansa tidligere i huset te radioen, då hoppe hu opp på to og lene seg innte meg. Hu leke merr enn å dansa, hu prøve å små bita og hu storkoze seg. Like å ha all oppmerksomhet retta mot seg.

SOD har vært her og någen av de e her ennå. Surfers Of Dubai. De kom for surf og gode mat. Men så skjedde det, sesongen starta på sitt beste og der komme super bølgene. Her snakke eg om så store bølger at de fleste surfepunktene funke ikkje fordi det e for stort.
Me prøvde oss i Midigama, det var enormt men det gjekk. Dagen itte var det større, me gjekk uti igjen, men det var for stort. Eg tok ein bølge og padla ut igjen. Tok lange tid å padla ut mot store bølger og ein strøm uten like. Så skjedde det. Eg havna på innsidå av bølgene og prøvde å dukka under med brettet, det gjekk de tri fyste, men siste så mista eg brettet og eg dukka langt unna for å ikkje havna i skummet som ville ha dratt meg langt vekk. Då eg kom opp syns eg någe var rart, leachen min var så lette og då eg såg me om så såg eg ikkje brettet. Eg drog i leachen og der komme liten del av brettet mitt opp, og det var det som var igjen av det. Bare delen med finnene mine. Resten hadde tatt turen mot steinane og det var sikkert ikkje någe særligt igjen av det. Eg blei så sinte. Var så glad i det brettet og me har ikkje ett te sånn et. Men så kom realiteten te meg, eg låg langt uti vannet, uten brett med ein strømning som tok meg lenger og lenger rundt steinene. Eg begynte å svømma, Øystein kom te meg men følte at det var bedre å svømma sjøl. Det tok lange tid og eg var redd ein stund at eg sko havne rett i steinane, men det gjekk fint. Stod litt på stranden og snakte med någen andre som sko uti. Kom litt seinere ner igjen for å se på de andre som var uti itte ein dusj og någen plaster, men de fleste gjekk fort inn og det var ikkje møye å se på. Me satt litt på stranden og snakte surf og kuene fulgte med på oss.
Den eien kuen fant ut at saltvannet på brettene var gode å slikka i seg, så det gjorde an. Litt kult med kuer på strendene som ser utover på de rare menneske som ligge og spratle og kave i vannet. Tok tuen te The Rock, et aent surfepunkt, ittepå, for å se om det var någe surf der. PÅ hotellet som ligge rett med surfepunktet var det brulypp og alle var kledd i sine fineste klær. Tok bilde av Kandy danserene som ønska bruden og brudgommen velkommen og lykke te.
Nå i det sista har det vært litt off season vært igjen, men de som komme her for surf e så desperate at de går uti uansett og det e jo bedre surf enn der de komme fra. Eg har tatt med tri dager fri, men må komma me uti snart.

Va på sirkus med Laila, Gita og Wimal ( Gita e adopt barnet te Gunnhild her i Sri Lanka, SOS Barnebyer ), Manju, Sudu og Nangi. Ein utrolige opplevelse! Ikkje akkurat som våre sirkus hjemma.
Men det var ingen dyr, så eg va glade. Og ungane storkozte seg. Trodde at forestillingen sko var i ein time eller litt merr, men an drog ut te nesten tri timer. Manju, ungane og meg måtte gå litt tidligere, ungane måtte få i seg litt mat og gå i sengs.
Sirkuset hadde klovner, to kortvokste, slange menneske, de gjekk på liner, slengte seg i trapeser og ein fekk ein kjempe store stein oppå seg og den blei det hamra på. Alt i alt veldig bra sirkus. Men sikkertjeten var ikkje akkurat den samme me ville ha hatt, ingen sikkerhetsnett før det stora nummeret, så de før det måtte nøya seg med någen som stod under og passte på de. Forstod ikkje alt klovnene sa, men någe fekk eg med meg og det var morsomt. Musikken var høg og fæl, men ka kan du forventa av et bittelite keyboard. Alle som reise te Sri lanka og kan får med seg sirkus må gjørr det. Utrolig stiligt!

Ja ja, så var det gjort. Litt rotete med så mange bilder, men det e jo de som e kjekkast. Ska nå ta meg samen og skriva oftere. Savne alle masse og snart får eg se dokkor igjen. STOR klem