The season is coming!
Vinden skifte, det e mindre funktighet i luften, myggen blir merr agressive og det viktigste.... bølgene blir reine og klare. Sesongen har så vidt begynt!

Det starta på lørdag, dagen itte Ninni drog. Manju og meg stod opp for å spisa frokost, Øystein gjekk å la seg. Han hadde fulgt Ninni te flyplassen. Mens me spiste frokost satt Manju heile veien og såg på bølgene, han og har begynt å bli desperate. Vinden hadde ennå ikkje vist seg og bølgene såg fine og klare ut. Me vekte Øystein itte frokost, han hadde sagt at me sko gjørr det. Me sa at me tok turen te Lazy Left, et surfepunkt ikkje langt fra her. Øystein sko seinere ta med seg ein svenske som var her i helgå med ner te Welligama så han kunne prøva å surfa. Med brettene under armane gjekk med ut igatå og inn i tuk tuken. Siden me ikkje sko så langt så holdt me brettene istedenfor å festa de på taket. Tuk tuken suste bortover veien og någen ganger kom det ein buss litt for nærme oss itte min smak. Men me kom oss uskadde fram te Midigama der surfepunktet ligge. Tuk tuken kjørte inn te sidå og eg gjekk ut for å se på bølgene. De var ikkje så fine som me hadde håpa, men det gjekk an å ha det kjekt der for det. Men vannet var så brunt og skittent at me orka ikkje å gå uti. Grunne e at rett ved siden av stranden ligge det ein elv som någen ganger i måneden blir åpna opp og tømt uti havet. Nå hadde det jo regna i flerre dager i strekk og elven måtte tømmas for hvis ikkje ville an gå over sine bredder og hus ville bli ramma. Men aldri har eg sett vannet så skittent før. Så me hadde valget å snu eller fortsetta te Welligama. Me fortsatte.

Då me kom fram hadde armen eg hadde holdt brettet sovna og det begynte å stikka når eg bevega an. Kan tenka at Manju sin arm var ennå verre, han har ett tyngre brett enn meg. Tuk tuken drog tebake og me gjekk ner te stranden. Vannet gjekk heilt opp te muren te guesthouset der me var og det såg ganske mezzy ut. Men me hopp uti og begynte å padla ut. Eg kom meg ganske lett ut, mens Manju stressa. Han hadde havna i ein strømning og det e vanskeligt å padla ut når du e midt oppi det. Bølgene var store der ute eg satt, eg begynte å padla innover for å ta ein bølge, eg blei løfta opp og eg stod opp på brettet mitt og surfa nerover. Heilt fantastiske opplevelse, kan ikkje målas med någe. Hadde fira bølger te før Manju kom seg ut, og itte to merr så kom Øystein og tri andre gåande på stranden. Øystein hadde med seg svensken og faren hans ( som e den nye svenske ambasadøren på Sri Lanka ) og ein norske som jobbe i Green Movement i Colombo. De to guttane sko prøva seg i bølgene, han norske for fyste gang og han svenske for tredje gang. Øystein padla ut te oss og me hadde oss någen gode bølger. Den eine gangen eg ska padla ut havna eg der Manju hadde vært før meg, i strømningen. Eg padla og padla og eg gjekk bare bakover. Det var så hardt og bølgene smasha inn over meg og trykka meg ner på bunnen og drog brettet vekk under meg og endelig når eg kom opp igjen så begynte det samma igjen. Itte ein lange padling og stressing kom eg meg ut av det.
Manju og meg var nesten tri timer i vannet, og då me gjekk inn var me ganske trøtte. Og solbrente! Eg hadde bare smørt meg med åtta og hadde jo trodd me bare sko verr ein time i vannet i Midigama. Så fjeset mitt brant og det gjorde vondt. Resten av dagen gjekk med te å smøra alovera og kremer på huden og prøvå å finna ein kalde plass å verr.

Dagen ittepå drog me te The Rock, ett surfepunkt i motsatt retning fra gårsdagens. Øystein og svenske drog fyst og så fulgte Manju og meg itte. Det var vanskeligt å finna ein vei uti vannet, det var lavvann og det e koraller langs heile stranden. Eg gjekk på korallen et stykke uti og la meg på surfebrettet og padla forsiktigt videre. Heldigvis var det ikkje någen ikiri ( sjøpigsvin ) oppå korallene...
Surfen var ikkje så bra, stort og mezzy. Itte surfen så tok svenske gutten ( Olaf ) ut kiten sin og kite brettet. Han e sponsa kiter og han hadde aldri kita i så store bølger før. Utrolig stiligt å se på. Øystein har gått på et sånt kurs så han hjalp han med rigging opp og holda kiten når han sko starta. Hadde vært kjekt å prøvd det ein gang!

Før helgå hadde det regna i fira dager i strekk og me hadde frøse ein god del. Og nå var det strålande sol og eg blei som sagt solbrente. Alt dette gjorde at eg blei syke. Igår låg eg heile dagen og eg har masse feber og typisk Silja forkjølte... Men alt det vil jo gå over itte ein stund. Og heldigvis har det ikkje vært så bra bølger ennå, så eg går ikkje glipp av det iallefall.



Det stora idag e at endelig e Easy sitt hus ferdig. Heile staben var med å løfta det inn i hagen, Easy blei ganske skremte. De som jobbe her ler av huset te Easy, ingen har sett et så stort hundahus før og med madrass te og med.....
Easy e ikkje heilt sikker ka hu ska gjør med den store tingen i hagen vår, var så vidt innom ein tur, men det var ikkje så interesant. Øystein prøve så godt han kan å læra hu å bruka og lika huset. Han satte seg lika godt inni huset med hu og ga hu ostabiter ( som e favoritten hennar ). Hu har te og med fått seg ett sengateppe der inne og ute ligge lekene og håndkleet. Får se om hu vil sova der ute om nattå.

Ninni e som sagt dratt te Norge og hu e nå i Stavanger. Hu syns det e kaldt, men det virke som at alle prøve å gjørr sitt besta og hørte at Gaute og Cathrine hadde satt opp temperaturen i sitt hus. Hu har mitt sim kort, så hvis folk vil ta kontakt så e nr: 99422947.
Begravelsen e på torsdag den 20.

Og Ninni: me klare oss bra, men huset ser ikkje ut. Siden eg ikkje har følt meg så gode så har eg ikkje støvsugd eller kosta og det e jo ingen andre som gjørr sånt her....
Oppvasken tok eg igår, fordi an begynte å ta over heile kjøkkenet. Easy savne deg og tror heile veien at me og ska forsvinna. Hvis me har vært vekke ein stund blir hu heilt ville når me komme tebake og hu vil heile veien verr der me e. Og Øystein har ikkje ennå lært å slå av lys....

STOR klem fra the red lobster!