Livet e herligt!


Har hatt dagen av idag, då meine eg fra surfingen. Har hatt perfekte dager med surf kver dag, men igår kjente eg at kroppen var trøtte på den siste bølgen inn. Ryggen e heilt gode den, men igår kjente eg at hvis eg ikkje tar det litt med ro så vil an klaga. Men surfen har vært heilt fantastiske. Litt mange i vannet, på det mesta var det seksten stykker og te å verr her så e det kjempe mange. Men som alltid så e det nok av bølger. Eg like ikkje å ligga i lineupen ( der alle ligge å vente på ein bølge ) hvis det e for mange i vannet. Så eg legge meg litt lenger inn på sidå sånn at eg får alle de bølgene ingen tar eller ikkje klare å ta. Te vanlig får ein surfer ca fem gode bølger på ein surf, mens der eg ligge får eg fem i halvtimen. Flerre har fått med seg dette, så sist gang fant eg meg ikkje aleina på sidå men samen med ein håndfull andre. Men eg fekk mine bølger og var super fornøyde. Glede meg te surf imårå, og sykkelen min e fixa så det ska bli deiligt å sykla ner.

På dagen min av har eg sove lenge, sløva i hengekøyå med et amerikanskt gossip magasin ( Zoe, ei gjest, fekk sendt ner ein pakke av morå med masse kjekt )og no ( som Cathrine sendte ner te meg ), sett Oprha ( det e min ting, get over it ) og lekt med Easy. E ikkje livet bare heilt herligt... Eg stråle av livets lyst ( et utsagn eg sa når eg var liten ).

Har hatt masse gjester her, fullt hus og restaurantgjester. Mange svenske i området og de har spredd ordet og tatt med seg andre. God buisness med andre ord. Kjekt at alle like plassen så godt og at de komme igjen. Flerre sko ønska at de kunne ha bodd her, men me e full booka te 7 des nå. Og så e jo julen heilt fulle. Kunne ha leid ut fira ganger så møye rom som me har i julå.

Har funne ut at bloggen e litt sjøldigging. Kan jo legga ut kor mange bilder eg vil av meg sjøl... For de som ennå ikkje har fått med seg ka tid eg vende naså nordover, så lande eg 4 januar i Oslo og den 5 eller 6 januar hjem te Stavanger. Glede meg UTROLIG møye te å se alle igjen, men glede meg ikkje te kuldå så vente. Farmor sa at det var seks minus i Stavanger og snø idag.

Its a perfect day.
Na na nana na na na...

Hadde ein te fantastiske surf igår kveld før solen gjekk ner. Hadde någen bølger der eg følte at dette var skikkelig surfing. Som sagt har eg ikkje den beste take offen, men igår hadde eg någen take offs der eg følte at alt var perfekt. Var som om eg såg meg sjøl på avstand og eg fekk te alt. Heilt vidunderlige følelse. Og det var nok av bølger te alle samen. Me såg solå gå ner i horisonten, rød og rund. Masse skilpadder svømte rundt oss for å få ein del av morroå. Klisjee, men du føle deg i ett med naturen. Alle surferne e super vennlige og det e sånn ein gode tone. De som ikkje e så flinke blir oppmuntra og de som e best får terop av begeistring. Det a plass te alle og alt! Litt kjedeligt e det jo når det e for mange i vannet, men bølgene e ikkje heilt på plass ennå så de komme litt over alt så det e alltid bølge te de som vil ha. Du kan sei eg e hekta. Skikkelig hekta! Klere ikkje å ha ein normal samtale uten å nevna någe med surfing. Bra at me har så mange surfere boande her nå, men kan tro Ninni blir litt trøtte itte kvert av all surfe snakket.

Mitt nye favoritt brett,
siden det andra blei ødelagt, e ett knallrødt 7 foot brett. Skikkelig enkelt brett som funke bra i vannet. Lure på om eg har fortalt om det før, det e iallefall min nye kjærlighet. Heilt te det komme et aent brett min vei. Her ser dokkor vidunderet. Det e lagt i Sri Lanka, Øystein sin shape. Dårlig finish på det og det har blitt reparet någen ganger siden me fekk det på grunn av lekasje. Men ingen e vel perfekt.

Det har vært ein perfekt helg, strålande sol om dagen og pissregn om nattå. Surfen har vært upåklagelig og har kozt meg masse med Manju og Easy. Akkurat sånn ska ein perfekt helg verr. Me ska te lunsj hos familien hans idag og te kvelds ska me te Galle. Kjapt at helgå fyke så fort av gårde, men det gjørr jo ukå og så då e det ikkj elenge te ein te helg poppe opp. Legge inn någen bilder av meg og mannen. Grue meg stort te å reisa hjem. Men alle der hjemma gjørr det jo litt enklere.

Endelig!


Det e helg, mannen har fri og alt e fryd og gammen.
Våkna av at Manju vekte meg litt itte syv idag morges, han vekte meg med de forlokkande ordene; "Its glacy clean!" Ingeting e bedre enn å hørra de ordene om morgenen. Eg stod opp og gjekk ut for å sjekka vannet. Vannet låg der roligt og fint med små skjønne bølger som rulla bortover. Me fekk på oss utstyret, bikini og rash west for meg og shorts og rash west for mannen. Ska ikkje mye te her nere i varmen. Tok med oss brettet mitt ( Manju ville ha mitt som allerede stod i Midigama ) og fant oss ein tuk tuk. Turen ner gjekk fint utenom ett motorstopp, men ingenting kunne ødelegga humøret vårt. Då me kom fram tok Manju håndkledet eg hadde rundt livet og gjekk for å henta brettet sitt, mens eg tok turen aleina uti vannet. Padleturen ut var deilig, ikkje någe stress og alt var bare mitt. Det var ingen uti vannet, bare meg, fiskane og skilpaddene. Morgensolen stråle mot meg og lagte dis i horisonten. Palmetrærne stod dønn stille og speila seg i vannoverflaten. Det var ikkje ein lyd uten om mine padletak og bølgene som rulla innover mot land. Perfekt! Tok ein stund før Manju kom gåande på stranden med brettet og hoppte uti, så eg satt der ute med heile havet for meg sjøl. Ingenting kan måla seg med den følelsen, trodde eg. Heilt te det kom ein bølge, eg padla roligt innover, an tok meg med seg og eg surfa innover. DEN følelsen e det ingenting som kan måla seg med. Manju og meg hadde bølgene for oss sjøl i minst ein og ein halv time før det dukte någen andre opp. Surfa i ca tri timer før me ga oss. Då me gjekk innover mot huset der surfebrettet står var me trøtte og utrolig glade.

Då me kom hjem bestilte me frokost ( me e så utrolig bortskjemte ), Manju hadde omelett og toast, eg hadde frukt og croissants.
Itte på gjekk me hjem te huset og sløvte i hengekøyå. Oppdaga ein salemander gåande på muren, tok ett bilde av an før an stakk inn i ett hål i muren og låg og lurte der. An prøvde å stikka av någen ganger, men kver gang kom Easy lurande forbi. Hu e ei kjeftesmella hu Easy. Bjeffe for alt og ingenting. Men deilige e hu der hu hoppe opp i hengekøyå te meg og snuse meg i håret før hu stikke av og bjeffe litt te.


Sykkelen min blei syk igår og e på verksted. Allerede e det mye rust på an. Men han blir vel friske den og itte kvert. Øystein sykla nettopp te byen og han sko ta turen innom for å se kossen det går med an.
Ikkje lenge igjen te jul og alt det styret. Ninni og meg ska te Colombo før Dagny og Eddy med bønsjen komme for julahandling.
Dokkor må koza dokkor masse og ta vare på kverandre og dokkor sjøl i det kalda været. STOR klem fra meg te deg!

Siden sist.



Damene fra Norge drog itte ein dags shopping i Colombo. Det uheldige været fulgte itte oss, men på ittemiddagen så begynte det å klara opp og på veien hjem igjen var det strålande sol. Kvelden før den store shoppingen tok me turen te Colombo Plaza ( kameraet mitt funka selvfølgeligt ikkje og Ninni hadde bare ett eingangskamera, så ingen bilder fra den flotte turen vår ) for å spsia indisk mat. Der fant me ut at den indiske restauranten hadde lagt ner, så me benka oss på koldtbord på Taproban restauranten. Utrolig gode og masse mat. Eg bestilte te med ingefær, syns det passa med det dårlige været. Teen blei servert og det blei sagt at eg burde venta litt sånn at ingefæren fekk trekka litt. når eg te slutt helte te oppi koppen min syns eg det lukta litt rart, men eg var forkjøla så eg tenkte at det bare var någe gale med luktesansene mine. Eg drakk litt av teen og tenkte at an smakte rart, men ennå så skyldte eg på meg sjøl. Te slutt blei hvitløksluktå så sterk og smaken på tungå mi var ikkje te å ta feil av, det var hvitløk oppi teen istedenfor ingefær. Kelneren kom og eg fortalte lattermildt ka som hadde skjedd, han undskyldte seg flerre ganger og tok med seg teen for å finna ny. På veien fortalte an det te ein aen kelner som lo godt lenge. Eg syns det heila var litt komisk, mens kelneren vår undskyldte seg a tusen ganger i løpet av kvelden. Turen te Colombo blei ikkje heilt som planlagt, det var ikkje bare restauranten og været som gjekk feil, men når me kom fram te hotellet den kvelden så hadde de bare bestilling på et rom, ikkje to. Me fekk oss ett rom i et nabohus, Ninni og meg, men det blei lite soving og det prega iallefall meg dagen ittepå. Eg funke ikkje så bra uten søvn. Siste nattå fekk me damene sitt rom siden de drog klokkå ti om kvelden te flyplassen. Men der blei me oppspiste av mygg og ingen av oss sov någe særlig. Ska sei me va trøtte når me kom hjem. Men turen var utrolig kozelig og me tok for oss rikeligt av Colombo.

Hjemma venta sol og perfekt surf.
Hadde tri dager der eg surfa tri timer om gangen og det var himmelsk. Den eine dagen sykla Øystein og meg ner te Midigama og surfa super perfekte bølger i mange timer før me heiv oss på sykklane hjem igjen. Øystein var i hundre og nøyt dagen som bare det. Dagen ittepå hadde Manju fri så meg og han hadde to dager med fryd og gammen. Øystein har fått seg to nye brett han prøve ut. Knallrøde, 7 fot, skikkelig shortboard shape. Heilt geniale brett, eg like det utrolig godt. Lette å surfa med, svinge knallbra, rett og slett perfekt brett for meg. Hadde någen knallbra bølger på det brettet, aldri surfa så bra før. Va i hundre. Men så va eg hjemma, sko henta Easy, bøyde meg ner og då sa det klikk. Ryggen min klikka. Så nå går eg rundt som ein gammala dama og verke. Manju e fantastiske, han massere kver kveld med siddhaleppa og tar vare på meg. Sjøl om eg rope og herje i for di det gjørr så vondt. Heldigvis begynne ryggen å bli bra nå og heldigvis har det ikkje vært fantastiske bølger de siste dagene. Nå e eg egoistiske!

Sjøl med vonde rygg så må ting gjørs,
så igår tok eg for meg rommet vårt og rydda, vaska og stelte istand så det såg ut som om det gjekk an å bo der. Nå e det strøkent og så flott. Ser litt shabby ut på bildet, men hjemmkoseligt e det. Må huskas på at det ikkje har blitt malt itte tsunamien og alt som e der inne var der under tsunamien.
Ved det eina vinduet henge det dragonflies kjøpt på IKEA. Eg elske IKEA! Og de lyse så fint opp i mørket, skikkelig romantisk.

Easy har fått seg ein ny lekekamerat, Tweedy.
HU fekk an på grunn av at de andre hadde forsvunne, men hu ville ikkje leka med an. Tror hu trodde det var ungen hennar, fordi når han pipe så slike hu an og legge seg ved siden av og passe på. Eg har heve an någen ganger, men då ser hu heilt fornærma ut og tar an med seg og går. Tror hu komme øve det itte ein stund, men det har vært ganske komisk å se på.
Easy e jo babyen vår og me tror hu tenke mye merr enn hu faktisk gjørr. Hu har bare ein så store personlighet og me e jo så møye med hu at det e som om hu snakke te oss. Te alle de som aldri har hatt et kjæledyr, dokkor vil aldri forstå dette her.

Idag har det vært utrolig fint vær og gjestene våre har låge i solå og blitt brent. Igår var det storm, såg ut som off season. Sri Lanka e så deiligt land å verr i når det e fint vær, men når uværet fysta sette igang e det forferdeligt. Alt e bløtt, te og med det som e inne. Men nå stråle solå og me kan ikkje klaga. Livet e deiligt!

Hva skjera bagera? Ingenting tingeling.

Eg har kjøpt meg sykkel. Ein tomahawk jentesykkel, limegrønn med kurv. Skikkelig fornøyde og eg fekk ein lås te som matche. Bedre kan det ikkje bli. Betalte ca fem hundre kroner te sammen for alt, det vil sei sykkel, service og lykt.
Har blitt stoppa av politiet her nere någen ganger av ulike grunner, men nå e det ingenting de kan ta meg på. Sykkelen har tynne hjul så det e lett å sykla, men det e ingen gir. Ska nå setta surfebrettet mitt nere i Midigama hos någen Øystein kjenne så eg trenge ikkje å drassa på det. Så e det bare te å hoppa på sykkelen om morgenen og sykla ner te surfen. Deiligt! Må bare bli bra surf då. Ennå ganske mezzy og rart. Ingen har opplevd ein sånn november før.

Har fått tatt bilder av cabanaene og inni den eine. Det e bare ein utleide for tidå, ett tyskt ektepar som kom for någen netter siden.
De ser veldig anderledes ut enn den gamle cabanaen, og det var jo meiningå. Det e litt rart at folk bor så nærme oss, me må jo passa på Easy litt bedre så hu ikkje går rundt og bjeffe te alle verdens tider. Ninni meine hu har blitt så bortskjemte når hu var vekke, men hu var ganske bortskjemte før det og. Før så var det jo bare oss som brukte vår strandgate, nå brukes an jo av alle turistene, og det e jo greit.
Men av og te lure eg på kem som komme på besøk når någen komme gåande opp der og mot oss, men så e det bare gjestene våre. Easy lure og ganske møye på ka som skjer, når me har fult hus så blir hu litt skremte av alle gjestene og vett ikkje heilt kor hu ska gjørr av seg. Ofte står hu bare å ser litt på og så stikke hu hjem og ligge ved siden av huset sitt og furte. Mens andre ganger tar hu heilt av og storme fram og tebake som ein aen galning og hoppe opp på alle og alt.


Det e farsdag idag, så me hadde frokost i huset med presang og kort te faren i huset.
Ninni hadde tatt med seg kort fra Norge og eg hadde handle inn någen små gaver. Me spiste grovbrød med jarlsberg og tulip salami og Ninni og Øystein drakk indisk kaffe. Alt hadde Ninni med seg fra det kalde nord. Manju e ikkje heilt for norsk frokost, så han hadde seg ein sri lankisk omelett og hvit brød. Alle var fornøyde og blei gode og mette. Satt lenge å snakte og kozte oss. Skikkelig kozelige farsfrokost. ( Bildet e tatt i restauranten itte frokost. ) Må sei gralla med dagen te alle som har farsdag!

Idag reise Gunnhild, Laila, Ninni og meg te Colombo. Ein jente tur te hovedstaden. Glede meg! Ska bli kjekt med litt aent cenario. Og me ska skikkelig koza oss og shoppa. Ninni og meg ska ta for oss julagavehandling, mens de andre ska for fyste gang se Colombo og alt byen har å by på. De reise hjem natt te tirsdag, mens Ninni og meg reise hjem te Ahangama tirsdags morgen. Me reise i tri tidå idag så me komme fram te middag. Me har tenkt oss på Plaza på den indiske for Gunnhild e så glad i indisk mat. Glede meg te nan og curry. Imårå ska me shoppa og på någen kunstgallerier, for de som kjenne litt te Colombo så ska me te Barefott og Gallery Cafe for å bli kultiverte. Eg e jo verdens beste shopper, så eg glede meg extra te ein helg fullt av nydelige ting som eg ikkje har råd te, men må bare ha.

Ellers så har det jo regna så møye i det sista og det e kaldt ( te å verr her ). Så eg har blitt forkjøla og halsen like seg ikkje i det heila tatt. Får kjøpa strepsils på veien te Colombo så an får litt ro. Me går rundt me langarma og bukser, får håpa at det e sol i Colombo. Øystein, Manju og Easy ska verr her aleina, får håpa at de vett kor maten står og kossen alt virke....
STOR klem Silja.

Lenge siden sist....

Ja nå e det lenge siden eg har skreve någe, og igjen e det at dagene går så fort at eg kan nesten ikkje tro det. Siden sist så har det skjedd en del ting.
Begynne fra begynnelsen.

Var på fest på jobben te Manju. Har vært ein gang før på fest der, men denne gangen var det heilt anderledes. De hadde hatt workshop i ei uka for ein gruppe mennesker, de fleste fra nord.
Workshopen hadde vært utrolig vellykka og alle var fornøyde. Så den siste dagen var det tid for fest og grilling. Manju kom hjem fra jobb med motorsykkel som han hadde fått lånt av jobben og henta meg. Litt nifst å kjøra motorsykkel her nere, alt virke så mye nærmere og fortere enn inne i ein tuk tuk. Men han kjøre fint og turen gjekk veldig bra. Kom fram uten ein skramme. Det fysta så skjedde når me kom fram var at eg blei introdusert for tri fra workshopen, som selvfølgeligt Manju sin kjæreste. Men det kunne de ikkje tro på! Har ennå ikkje heilt forstått koffor det var så vanskeligt å tro... Festen gjekk ganske stille for seg i begynnelsen, og som mange typiske fester her nere så var det ikkje ofte jentene var å se. Utenom de som jobbe med Manju då. Fant ut at resten av jentene var inne på rommene sine og pynta seg og stelte håret. Og det gjorde de for det mesta nesten heile festen. Mens mennene drakk og spise grilla fisk, dansa og sang. Det var innleid gitarist for kvelden og han sang både singhalesiske og tamilske sanger, siden nesten alle fra workshopen var tamiliere. Det så e så fint med sri lankesere e at de fleste kan tekstane på alle sangene som blir spelt og alle synge, klappe og tromme med.
Samma om du synge falskt eller reint som ein lerka, alle stemme i og de fleste synge høyere enn sangeren sjøl. Miss Anne ( Anne e gift, men alle kalle hu miss Anne ) har jobbe flerre år i RRI og e ein utrolige person. Eg har aldri møtt ein person som står sånn på som hu. Ane ikkje kor hu får den kraften fra, hu springe og styre og ordne og fixe for alle og alt og e heilt fantastiske! Mannen hennar e bartender i ein klubb i Colombo og når han e hjemma så dukke han og opp på festene og de har ofte besøk hjemma fra folk som arbeide for RRI eller bare e på besøk. De to guttane dis sprang rundt på festen og hjalp hvis morå fant ut at det trengtes.
På menyen var det grilla fisk, devilled kylling, noodler og te dessert var det is og gele. Det som e at her nere e det ikkje vant med å spisa middag før de drikka alkehol, så middagen drøyde i det lengsta. Jentene hadde spist for lenge siden då guttane inntok måltidet. Innimellom festen var det leker, film blei vist ( Manju hadde filma og redigert fra ukå som var gått ) og diplomer og bilder blei utdelt. Det heila virka som et utrolig vellykka prosjekt. Itte alt var ferdig så rydda me og sa hade te alle og kjørte hjem. Hjemma fant me Øystein sovande i hengekøyå ute og Easy som bjeffa når me nærma oss. Men det e ein heilt aen historie....

Var ute og surfa sist lørdag med Manju og ein engelskmann som bodde her med kjæresten i någen dager. Drog ner te Welligama på ittemiddagen og hadde ein gode surf, heilt te den siste bølgen min der eg datt av brettet og fekk tuppen av brettet inn i øya.
Fekk lettere panikk fordi eg kunne ikkje se når eg kom opp te overflaten og det gjorde så utrolig vondt. Skreik og skreik, men ingen som hørte det. Klarte te slutt å se med det eina øya så pass at eg fekk meg oppå brettet og låg inn te land på ein bølge. Når eg kom opp te guesthouset tok eg håndkledet mitt rundt meg og fekk spurt på is te å ha på. Det dundra og gjorde så utrolig vondt. Tuk tuk sjåføren var der og de andre kom snart te land siden me sko dra tebake. De blei øvegidde over det som hadde skjedd og Manju trøsta meg og eg blei tatt vare på. Øya mitt såg ikkje ut, og turen hjem gjekk med lukka øyne. Resten av kvelden låg eg bare og sov i sengå, orka ikkje å ha øynene oppe. Men ska sei det ikkje tok lange tid før øya blei bra, va någen dager der det gjorde utrolig vondt men nå går det ikkje an å se ein gang. Hadde utrolig flax, spissen traff rett ved siden av pupillen så det kunne ha gått utrolig møye verre.

Øystein har kjøpt seg bil! Ein Hiace Super GL. Om det seie dokkor någe… An ser iallefall bra ut og så lenge Øystein e fornøyde så må an jo verr bra. Har allerede hatt ein del kjøring for gjester her og det e jo bra. Har ansatt ein egen sjåfør som blir tilkalt når det trengs. Det blir ein del henting og dropping te flyplassen og me kan jo bruka an når me ska ein plass. Va litt morsomt, for fyste turen me sko på med den nye bilen blei te ingen suksess. Øystein satte seg inni og sko starta bilen og der finne an ut at batteriet e flatt. Så han måtte finna ut kor batteriet va på sånne biler og så måtte det tas med te sykkelplassen for lading. Det endte med at Manju og meg tok ein tuk tuk for turen me sko på og Øystein, Gunnhild og meg drog dagen ittepå på ein tur. Øystein måtte te Galle for å henta pakkene Cathrine og Gaute hadde sendt. Det var masse kjekt der. Men posten personalet blei litt usikker på krydderet de hadde sendt ner, de syntes det såg ut som canabis.
Og når me sa at det sko brukas te kjøtt så sa han at det kunne canabis brukas te og. Eg prøvde meg på ein spør der eg spurte kossen han viste det, men den tok an ikkje. Det tok ein stund på posten så Gunnhild og meg sto utenfor å såg på livet. Rett utenfor posthuset e det masse småboder der de selge alt og ingenting.
Grønnsakshandlere står rett ved siden av boder som selge klær og andre som bare selge alt du ikkje trenge. Me sto og såg på någen ting ved ein bod då dama ved siden av meg spurte kor møye den eine kammen kosta, på singhalesisk. Tjue rupees svarte selgeren. HU spurte videre pa andre kammer som kosta litt mindre itte kor store de va før hu kjøpte den hu fyst spurte om. Eg spurte Gunnhild om hu trodde selgeren ville sei samme pris te meg hvis eg spurte, nei sa hu. Eg trodde at siden eg stod rett ved siden av dama som kjøpte kammen så ville han sei samme pris, så eg spurte. På engelsk. Femti rupees seie selgeren uten å blunka. Gunnhild og meg lo godt. Sånn e det, kvite må betale turist skatt på alt.....

Kabanaene e ferdige!!!!!!!!!!!!!!!!!! Endelig. Og de ser utrolig fine ut. Det fysta Ninni gjorde når hu kom hjem var å kjøpa tynne dyner te rommene siden de har air condition. Og fine dyne trekk. Ser utrolig kozeligt og ekslusivt ut. Glede meg te å prøva det ut. Men te nå har me hatt utleie på de siden de var ferdige. Og det e jo ein utrolig gode ting!

Gunnhild og Laila e på besøk. To damer fra Norge som me kjenne godt, Gunnhild eie jo det eina rommet her og e i Sri Lanka to ganger i året. Laila e ei vennina som har blitt med någen ganger. Utrolig kozeligt å ha de på besøk. Uheldigvis har Laila vært litt syke den tidå hu har vært her, men nå har hu vært hos den lokale legen og fått tabeletter hu tar og alt ska bli bra. Når de e på besøk så blir det någen turer te byen, bare for å gå eller for at någen av oss må handla någe.
Har alltid kameraet med meg når me går tur, det e så møye rart og kjekt me komme øve når du går her. Når me går inn te byen så går me heller inn te jernbanelinjå og følge den inn te byen, kjekkere enn å gå hovedveien med alle bilane. Rart kor stille og fredeligt det e når du komme litt innforbi i landet. og så grønt. Har ein dag når me gjekk innover te byen så såg me ein lange døde slange som låg på jernbanelinjene, plutselig skreik eg og så Gunnhild, for der låg håvet på den andre sidå og me hadde ikkje sett det. Blei litt skremt ett øyeblikk, men gjekk fort øve. Laila har med seg kulepenner te unger som spør, og det ende jo opp med at alle ungane i landsbyen springe itte oss og rope penn penn penn. Men med unger går det som oftest fint. Verre med menn som stoppe opp og vil gå med oss og spør og grave som bare det. Eller at de rope som små unger for oppmerksomhet... Kan bli litt møye men som oftest e det heilt greit. Kjekt å gå med någen andre, kan verr litt merr turist då og ta flerre bilder. Me går innom makredet og eg kjøpe grønnsaker, så kjøpe me litt frukt og på veien hjem e det alltid någe småsnask å kjøpa. Gunnhild like hoppers som e nesten som ein sprøe tynne pannekaka, hvis du vil så steike de ett egg oppi og. Mens eg like best vaddi, linse kaker som emed masse chilli. Utrolig gode og sterke. De får me kjøpt utenfor vinsjappå ( de selge ikkje akkurat så mye vin, men de kalle utsalget det ) og koste to rupees stykke. Her går det og an å få kjøpt stekte småfisker, kikkert salat, og någe som linge på kringler men som e sterkere og ska vist nok ha god effekt på mannen sine edle deler. Ahangama e ikkje akkurat storbyen, men du finne det mesta og kozeligt å gå og se.
Traff ein morsomme mann som solgte forskjellige ting som folk tygge på, beatfruit og diverse. Han fortjente ett bilde og det e så fine farger på det han selge. Faren te Manju tygge sånt, eg har aldri prøvd og tror eg aldri komme te heller.



Ninni har komt hjem og allerede vært her i ein uka. Når hu var vekke så prøvde me å lufta sofaen og gjørr an reine, så me hadde ikkje sofa så lenge hu var vekke. Når me tok inn madrassene for kvelden så blei de satt opp sånn at Easy hadde seg ein liten hytta å krypa inn i.
Det var ikkje meint sånn, men hu like alt hu kan krypa under. Hu e ein fine ein. Idag så har det regna nesten heile dagen og hu har rest rundt og lekt seg. Akkurat nå så ser hu ikkje så søte ut, men deilige e hu. Eg dansa tidligere i huset te radioen, då hoppe hu opp på to og lene seg innte meg. Hu leke merr enn å dansa, hu prøve å små bita og hu storkoze seg. Like å ha all oppmerksomhet retta mot seg.

SOD har vært her og någen av de e her ennå. Surfers Of Dubai. De kom for surf og gode mat. Men så skjedde det, sesongen starta på sitt beste og der komme super bølgene. Her snakke eg om så store bølger at de fleste surfepunktene funke ikkje fordi det e for stort.
Me prøvde oss i Midigama, det var enormt men det gjekk. Dagen itte var det større, me gjekk uti igjen, men det var for stort. Eg tok ein bølge og padla ut igjen. Tok lange tid å padla ut mot store bølger og ein strøm uten like. Så skjedde det. Eg havna på innsidå av bølgene og prøvde å dukka under med brettet, det gjekk de tri fyste, men siste så mista eg brettet og eg dukka langt unna for å ikkje havna i skummet som ville ha dratt meg langt vekk. Då eg kom opp syns eg någe var rart, leachen min var så lette og då eg såg me om så såg eg ikkje brettet. Eg drog i leachen og der komme liten del av brettet mitt opp, og det var det som var igjen av det. Bare delen med finnene mine. Resten hadde tatt turen mot steinane og det var sikkert ikkje någe særligt igjen av det. Eg blei så sinte. Var så glad i det brettet og me har ikkje ett te sånn et. Men så kom realiteten te meg, eg låg langt uti vannet, uten brett med ein strømning som tok meg lenger og lenger rundt steinene. Eg begynte å svømma, Øystein kom te meg men følte at det var bedre å svømma sjøl. Det tok lange tid og eg var redd ein stund at eg sko havne rett i steinane, men det gjekk fint. Stod litt på stranden og snakte med någen andre som sko uti. Kom litt seinere ner igjen for å se på de andre som var uti itte ein dusj og någen plaster, men de fleste gjekk fort inn og det var ikkje møye å se på. Me satt litt på stranden og snakte surf og kuene fulgte med på oss.
Den eien kuen fant ut at saltvannet på brettene var gode å slikka i seg, så det gjorde an. Litt kult med kuer på strendene som ser utover på de rare menneske som ligge og spratle og kave i vannet. Tok tuen te The Rock, et aent surfepunkt, ittepå, for å se om det var någe surf der. PÅ hotellet som ligge rett med surfepunktet var det brulypp og alle var kledd i sine fineste klær. Tok bilde av Kandy danserene som ønska bruden og brudgommen velkommen og lykke te.
Nå i det sista har det vært litt off season vært igjen, men de som komme her for surf e så desperate at de går uti uansett og det e jo bedre surf enn der de komme fra. Eg har tatt med tri dager fri, men må komma me uti snart.

Va på sirkus med Laila, Gita og Wimal ( Gita e adopt barnet te Gunnhild her i Sri Lanka, SOS Barnebyer ), Manju, Sudu og Nangi. Ein utrolige opplevelse! Ikkje akkurat som våre sirkus hjemma.
Men det var ingen dyr, så eg va glade. Og ungane storkozte seg. Trodde at forestillingen sko var i ein time eller litt merr, men an drog ut te nesten tri timer. Manju, ungane og meg måtte gå litt tidligere, ungane måtte få i seg litt mat og gå i sengs.
Sirkuset hadde klovner, to kortvokste, slange menneske, de gjekk på liner, slengte seg i trapeser og ein fekk ein kjempe store stein oppå seg og den blei det hamra på. Alt i alt veldig bra sirkus. Men sikkertjeten var ikkje akkurat den samme me ville ha hatt, ingen sikkerhetsnett før det stora nummeret, så de før det måtte nøya seg med någen som stod under og passte på de. Forstod ikkje alt klovnene sa, men någe fekk eg med meg og det var morsomt. Musikken var høg og fæl, men ka kan du forventa av et bittelite keyboard. Alle som reise te Sri lanka og kan får med seg sirkus må gjørr det. Utrolig stiligt!

Ja ja, så var det gjort. Litt rotete med så mange bilder, men det e jo de som e kjekkast. Ska nå ta meg samen og skriva oftere. Savne alle masse og snart får eg se dokkor igjen. STOR klem