Det går fort...Så nå e Joan fem mnd og ca ein uka. Tidå siden han blei født har gått rasande fort! Fra å verr ein liten ( egentlig aldri liten... ) baby som ikkje kunne nesten bevega på seg te å bli ein krabat som du ikkje kan la verr ett sekund aleina nesten. De to siste dagene har han to ganger klart å komt seg bort te plantene våre og dratt i blader og velta de over ende. Det e ein sterke liten mann me har! Som de fleste har blitt fortalt så sove denne lille mannen litt lite, men det prøve me å fixa opp i. Prøve å få merr rutine og få han te å forstå at når han e trøtt så e det deiligt å sova. Litt vanskeligt å sei dette te ein fem mnd baby, men det ordne seg nok. Merke at det hadde vært greit å han ein plass han kan stå ute, det e ikkje någen mulighet for det her me bor nå. Han sove så godt i vognå si når den står ute, og det e utrolig mye lettere å få han te å sova gjen hvis han våkne uten å ha fått sova nok. For utenom sovingen så har me verdens mest smilande unge. Det e sjeldent at han ikkje smile og ler. Og han snakke utrolig mye. Kver dag komme det nye lyder ut av han. Nå e det krabbing som ser ut som e det nesta steget. Han tar beinå inn under seg og stresse veldig med å komma framover. Beinå går som bare det og han reise seg opp på strake armer. Eg håpe det lar seg venta på litt te, greit å vita at han iallefall e i det samma rommet eg la han i når eg må gå fra han et øyeblikk...
Som mor e det veldig kjekt å se kossen han vokse, og merke at andre mødre med unger på samme alder e lika intereserte. Så her e målene hans som e tatt på helsestasjonen:
Fødsel - 56 cm - 5082 g
ca. 2 mnd - 61,5 cm - 5940
ca. 3 mnd - 65,5 cm - 6650
ca. 4 mnd - 67,5 cm - 7300
ca. 5 mnd - 69, cm - 8030
Någen få dager gammal.
Ca. 6 uker.
Ca. 2 mnd.
Ca. 5 mnd.
Me ska på seks mnd kontroll før me drar. Glede oss utrolig mye te å reisa, men merke at det e andre ting som eg tenke på når det gjelde å reisa ner enn før. Nå tenke eg på faren for å bli syk for småen, å finna bleier, mat osv. Men det komme sikkert te å gå kjempe bra. Glede meg te å bada is altvann med Joan, sova i hengekøyå og bare slappa av og ha fri. Merke godt at det tar ekstra på å jobba utenom, spesielt når det e flerre netter på rad det e nesten ikkje søvn å få. Men sånn e det nå ein gang... Me kose oss mye og leke masse. Og Manju og meg får og tid te kverandre, sjøl om det kunne nok ha vært litt merr. De timene me får någen te å passa han blir jo som oftest når me begge jobbe samtidigt. Grøt har han og begynt med. Han vokse så utrolig fort og trenge litt ekstra med hold i. Og han like det veldig godt, ler godt og gape høyt opp. Glede meg te han kan sitta i egen stol, nå e han for liten te det. Grønnsakspuré likte han ikkje, men fruktmos tror eg e det besta han vett utenom morsmelk. Han får langt i fra fulle porsjoner for det virke som at han blir fornøyd med det han får. E litt redd for å gi for mye, han e jo så liten.
For meg e det rart å se meg sjøl utenfra någen ganger. Blir så baby konsentrert og det e det einaste viktige i mitt liv akkurat nå. Baby baby baby baby... Men som alle vett så har jo me fått verdens vakraste unge og han e den skjønnaste, flinkaste, smartaste og beste god ungen i verden. :-)
Berit og Ingrid ( som e fira mnd på vei ) komme te helgå, glede meg te det. Eg klarte å få fri fra jobben og d e rykter om ein sushi tur med Lise.... og bedre enn det kan det nesten ikkje bli. Ellers så vente me i spenning på om Vegard og Anja får seg jobb "der ute". Og me telle dagene te me ska reisa! Ti dager igjen. JUHU!!!!
Manju e på skolen nå, men komme snart hjem. Eg ska på jobb klokkå tri te halv åtta, småen våkne snart og ska få grøt. En veldig vanlig onsdag, og deiligt e det. Like rutiner og at eg vett sånn halveis ka som ska skje. For ellers så e det bare kaos inne i mitt håve, det kalles ammetåke på folkemunne har eg hørt.
STOR klem fra den lille familien på Madla.
