Tuesday, November 14, 2006
Thursday, November 02, 2006
Hei igjen.
Skulle egentlig legge disse bildene ut sist gang eg skreiv, men blogger satt seg heilt fast og nekta å motta flerre bilder. Men her komme de...
Som sagt, Manju fryse som bare det. Tror me må gå te innkjøp av ullvotter og hua. Her e han med de fyste vottene han någen gang har eid, har liksom ikkje trengt det før.
Se så søte han e!!!



Eg e verdens heldigste jenta ( eg kan vel ennå kalla meg jenta sjøl om eg e blitt mot? ), dypt forelska i to av verdens flottaste, søtaste og beste gutter!!
Skulle egentlig legge disse bildene ut sist gang eg skreiv, men blogger satt seg heilt fast og nekta å motta flerre bilder. Men her komme de...
Som sagt, Manju fryse som bare det. Tror me må gå te innkjøp av ullvotter og hua. Her e han med de fyste vottene han någen gang har eid, har liksom ikkje trengt det før.
Se så søte han e!!!



Eg e verdens heldigste jenta ( eg kan vel ennå kalla meg jenta sjøl om eg e blitt mot? ), dypt forelska i to av verdens flottaste, søtaste og beste gutter!!
Wednesday, November 01, 2006
Hei
Nå e prinsen blitt tri måneder. Någen ganger føles det va som igår me fekk an, mens andre ganger føles det som om me har hatt an heila livet vårt.
For dokkor som ikkje kjenne Joan någe særlig så kan eg fortella litt. Han like ikkje å sova, tror ikkje han forstår heile vitsen med å legga seg ner og ligga der stille og slappa av. Kan jo gå glipp av någe. Han e blitt bedre te å sova nå, i begynnelsen med sine fira timer i døgnet va litt vilt. Men sjøl om han ikkje sove så møye så e han ein solstråla. Det e ikkje vanskeligt å få fram smilet hans, det ska bare et hei te, fra både kjente og ukjente. Han syns det e utrolig morsomt når et ord blir sagt mange ganger itte kverandre fort. Og latteren sitte laust når han e kjempe trøtte.
TV e ein utrolig flotte uro, den kan han ligga å se på lenge. Så snakke han te de som e på skjermen og rope litt. Prøve ikkje å la han få lov te å se någe særlig på TV, men det e så greit når me ska spisa at han ligge og spratle foran skjermen. Uff. Får venna han av med det når han begynne å forstå litt.
Han vil helst sitta sjøl, drar seg opp ved å holda i fingrane mine og gape høyt med ein gang han komme mot meg. Det med å gapa når han ser meg skjer kver gang. Im the walking food plate...
Og å stå e veldig stas. Rett før han løpe avgårde, det føles iallefall sånn. Når han ligge på ryggen så går han ofte i ring og når han ligge på magen så reise han seg opp på hendene og prøve å komma seg fram. Blir litt lei seg når han ikkje klare det han vil, men det går fort øve. Beina e aldri i ro og å dansa med mamma og pappa e kjempe kjekt. Klapping e og fasinerande, men forstår ikkje heilt kossen det går an.
På babysvømming så snakke han møye og syns at å synga bæ bæ lille lam sangen e utrolig morsomt. Og så sjarme han te alle mødrene når me e i garderoben. Sist lørdag va Manju aleina med han på babysvømmin, eg måtte jobba. Det hadde vært heilt topp, og ingen grining i garderoben. Møye bedre enn ka eg får te. Manju har småen veldig møye, eg jobbe ca tri fira kvelder i ukå.
Som dokkor forstår så e eg heilt forelska i prinsen vår. Ellers når me snakke om forelskelse, Manju synes det begynne å bli kaldt i Norge. Han har forstått poenget med ull og idag e det fyste dagen med hansker og hua.





Nå e prinsen blitt tri måneder. Någen ganger føles det va som igår me fekk an, mens andre ganger føles det som om me har hatt an heila livet vårt.
For dokkor som ikkje kjenne Joan någe særlig så kan eg fortella litt. Han like ikkje å sova, tror ikkje han forstår heile vitsen med å legga seg ner og ligga der stille og slappa av. Kan jo gå glipp av någe. Han e blitt bedre te å sova nå, i begynnelsen med sine fira timer i døgnet va litt vilt. Men sjøl om han ikkje sove så møye så e han ein solstråla. Det e ikkje vanskeligt å få fram smilet hans, det ska bare et hei te, fra både kjente og ukjente. Han syns det e utrolig morsomt når et ord blir sagt mange ganger itte kverandre fort. Og latteren sitte laust når han e kjempe trøtte.
TV e ein utrolig flotte uro, den kan han ligga å se på lenge. Så snakke han te de som e på skjermen og rope litt. Prøve ikkje å la han få lov te å se någe særlig på TV, men det e så greit når me ska spisa at han ligge og spratle foran skjermen. Uff. Får venna han av med det når han begynne å forstå litt.
Han vil helst sitta sjøl, drar seg opp ved å holda i fingrane mine og gape høyt med ein gang han komme mot meg. Det med å gapa når han ser meg skjer kver gang. Im the walking food plate...
Og å stå e veldig stas. Rett før han løpe avgårde, det føles iallefall sånn. Når han ligge på ryggen så går han ofte i ring og når han ligge på magen så reise han seg opp på hendene og prøve å komma seg fram. Blir litt lei seg når han ikkje klare det han vil, men det går fort øve. Beina e aldri i ro og å dansa med mamma og pappa e kjempe kjekt. Klapping e og fasinerande, men forstår ikkje heilt kossen det går an.
På babysvømming så snakke han møye og syns at å synga bæ bæ lille lam sangen e utrolig morsomt. Og så sjarme han te alle mødrene når me e i garderoben. Sist lørdag va Manju aleina med han på babysvømmin, eg måtte jobba. Det hadde vært heilt topp, og ingen grining i garderoben. Møye bedre enn ka eg får te. Manju har småen veldig møye, eg jobbe ca tri fira kvelder i ukå.
Som dokkor forstår så e eg heilt forelska i prinsen vår. Ellers når me snakke om forelskelse, Manju synes det begynne å bli kaldt i Norge. Han har forstått poenget med ull og idag e det fyste dagen med hansker og hua.





